DP 4

MAT OG STELL

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 DP 4 -1

Det er en stor fordel med hensyn til mestring, eksempelvis i

stellesituasjonen at det finnes fram til en god rutine som alle pleiere

holder seg til – en tiltaksplan / pleieplan.

Over tid vil selv en glemsom beboer lære rutinen, bevisst eller

ubevisst, oppleve forutsigbarhet og føle trygghet.

Dette styrker også muligheten for å ivareta beboerens egne

ressurser og egen selvfølelse.

 

 DP 4 - 2

Vi bør være omtenksomme og ta hensyn til den enkeltes behov og

ønsker når vi forbereder spisesituasjonen.

Mange har vanskelig for å velge, andre blir forvirret når det står for

mange ting foran dem og kan kun konsentrere seg om en` ting av

gangen!

Noen spiser best når de får sitte alene og i ro inne på sitt eget rom,

mens andre spiser kun når de ser at andre spiser eller når de får hjelp

av pleier i mer eller mindre grad.

 

 DP 4 - 3

Dersom vi forbereder så mye som mulig foran et måltid, slik at vi i

minst mulig grad, må reise oss eller gå rundt å tilrettelegge ting, mens

våre beboere spiser er dette en stor fordel og letter spisesituasjonen

vesentlig både for oss selv og våre beboere! Når måltidet begynner, vil

de trenge all vår hjelp og oppmerksomhet.

Vår oppgave er å skape den ro og trygghet de behøver, for å bevare

konsentrasjonen og gleden under måltidet!

 

 DP 4 - 4

Vi får ikke sette for store krav til egen mestring, verken i spise eller

stellesituasjonen! Vi bør tilrettelegge på en slik måte at beboeren

mestrer situasjonen og oppgaven på en god måte, særlig hvor andre

beboere er tilstede, og slipper unødige korrigerende kommentarer.

 

 DP 4 - 5

Som i forberedelse til et måltid er det også viktig før et stell å sørge

for å være godt forberedt!

Alt nødvendig til stellet bør ligge på plass og innen rekkevidde før

stellet starter! Da slipper vi å måtte forlate beboer kanskje i en

vanskelig situasjon, for å hente ting.

Både vi og våre beboere blir tryggere!

 

 DP 4 - 6

Vi bør gi beboer mulighet til å utføre så mye som mulig selv,

men uten å kreve eller forlange noe som blir for vanskelig!

Gi ros og oppmuntring!

Gir vi så vår hjelp på en glad, lett og selvfølgelig måte gjør vi det mye

lettere for personen med demens å ta imot hjelpen, uten å føle dette

som noe nederlag.

Vi fokuser på det som han eller hun faktisk mestret ikke på det de

ikke fikk til!

 

 DP 4 - 7

De fleste beboere trenger mer eller mindre hjelp til av og påkledning,

morgen og kveld. Det er da viktig for pleier som skal hjelpe, å vise

fram, og å holde et positivt fokus på det som skal på, fremfor det som

skal av. Det er viktig at denne situasjonen ikke oppleves som et

overgrep!

Personen med demens føler at han eller hun har mistet mye, og de

gamle kjente klesplagg kan fort bli en av de få trygge holdepunkt,

i en ellers utrygg og uforutsigbar tilværelse.

Bruk den nødvendige tid til å kape trygghet på en rolig måte.

Noen ganger må vi akseptere at vi ikke alltid kommer så langt med det

vi mener så godt! Kanskje kan det hele vente litt, kanskje må det

vente til neste dag.

 

 DP 4 - 8

Vi sitter gjerne et par minutter på sengekanten når beboer skal til å

sove dersom han eller hun signaliserer at dette gir ro og trygghet.

Vi demper belysningen i rommet, men ikke så mye at det skaper

utrygghet. Sørger for at gjenstander som er viktig for beboer, en

rullator, en veske, et par sko, et klesplagg, et kosedyr o.l. er i

nærheten så de kan falle til ro.

Viktig er også, at de ikke går sultne til sengs.

Aftenbønn er noe mange også setter stor pris på og kanskje har hatt

som vane gjennom alle år.